om oss

Hvordan ble Sielinja til?

Året er 2010.

Det er desember.

I en stue på Tongjordet i den lille Mjøsbyen Gjøvik,  sitter 3 venner og prater sammen. De kommer frem til at det hadde vært morsomt å lage en liten videosnutt for youtube. Bare for moro skyld. Gjennom samtalen kommer det mange ideer. Så mange ideer at vennene tilsutt finner ut at hvis de skal gjennomføre dette, er det ikke lenger snakk om en videosnutt, men en hel film. Skal de virkelig prøve å få til det?

De er enige om at det hadde vært morro å prøve å få det til. Og at hvis de virkelig skal gjøre det, må det være ett formål med filmen. Den må bli til glede for andre.

De bestemmer seg for at dette skal bli deres gave til byen Gjøvik.

Byen de bor i.

Byen som i 2011 skal feire 150 års jubileum.

 

På kort tid har de 3 blitt til 5. 5 venner som sammen jobber ut ett filmmanus. Nå er det ikke lenger drømmer og planer. Det begynner å blir virkelighet. Det er på tide å finne skuespillere. Skuespillerne håndplukkes fra byens mange små og store talenter. 26 roller i filmen skal besettes. De aller fleste som blir spurt takker ja og tilslutt er alle rollene på plass. I 2 etg. på Totos blir manuset delt med skuespillerne og de første øvelsene begynner. Året 2011 har så vidt begynt. I ei lita privat systue på Kopperud blir kostymene til. Og dermed er alt klart til å starte innspilling. 26 skuespillere, ett teknisk crew på 3 personer og nesten 60 statister er engasjert. Det blir lange dager. Manuset er skrevet som vinterfilm, og skal filmen bli en gave til byen i byjubileumsåret, må den bli ferdig det året. I vinteridyll på Hovdetoppen og i skibakken blir de første scenene spilt inn, men så kommer varmen. Snøen begynner å smelte. Regissør og kameramann må tenke ut lure løsninger og strategisk bestemme hvilke scener som må spilles inn først og hva som kan løses på andre måter.

 

Filmteamet møter velvilje i byen sin. De får låne hus på Eiktunet, De får bruke Gjøvik gård, De får røve seg inn på Glassverket og i Fjellhallen. Til slutt er alle scener innspilt og redigeringsjobben kan starte. Det er blitt sommer. De har satt en deadline. Filmen skal komme som årets julefilm, med premiere i slutten av november. Anthonsen media trår til og bistår, Grafisk media stiller opp, gir lynkurs over telefon i å bruke program som photoshop og indesign. Filmen skal trykkes opp som Dvd, og det skal lages cover og innleggsbok. Enkelte av skuespillerne har vært hos Lydsjefen og sunget inn de egenlagde sangene til filmen, det blir en musikalfilm.

 

Det nærmer seg premiere. Forventningene står i taket. For aller første gang skal det være filmpremiere i Gjøvik, med lokalprodusert film. Invitasjoner til celebre gjester er sendt ut. De resterende plassene i sal 1 legges ut for salg. Salen blir full.

Bestillinger på dvd detter inn. Premieredagen nærmer seg med stormskritt. Cider er handlet inn, Rød løper er bestilt. Store fat med kjøttkaker i lompe gjøres klare til å serveres gjestene. Nervene er på høykant. Snart skal dørene åpnes. Foajeen er stappfull av smilende gjester. Men fra kommunen, til byen som skulle få sin egen film i gave, kommer det ingen til denne filmpremieren. Det stopper likevel ikke smilene på menneskene bak filmen. Det er stille i sal 1 når filmen starter. Det bryter ut latter i salen under filmen, som er stappfull av humoristiske punkter for liten og stor og når rulleteksten starter går det ett sus, ett øredøvende brus gjennom salen. Publikum reiser seg. De jubler, de applauderer, de smiler. De som er bak filmen går ned, og opp på scena. Applausen vil ingen ende ta. De smiler fra øre til øre. De har klart det. De har laget en film, for aller første gang. En lokal film for hele familien, som helt tydelig har falt i smak.

 

 

Det merkes også i tiden etterpå. Da utsalgsstedene for dvd må ha påfyll av filmer fordi de går tomme. De møter  voksne og barn på gata som snakker om filmen. I flere år etterpå.

 

Men det var slitsomt å lage film. De tenker at dette var gøy, men vi gjør det ikke flere ganger. Etterhvert tenker de, dette var gøy, det hadde vært moro å lage en til. Bygge på de erfaringene vi fikk forrige gang.

Tilsutt tenker de, nå skriver  vi manus og lager en film til.

Året er blitt 2015, da neste manus begynner å jobbes med. Det skal bli en oppfølger. Denne gangen ønsker de å engasjere ungdommen i filmen. Ungdom får opplæring i  manusskriving. Ungdom får opplæring i å være teknisk crew og ungdom får opplæring i kostymedesign.

 

Denne gangen blir 30 roller besatt etter å ha holdt audition på folkets hus i Hunndalen og blackboxen blir leid til manusgjennomlesing og øvelser. Denne gangen skal det bli en sommerfilm. For å unngå dilemmaet med snø. Etter nyttår i 2016 er de klare til å legge frem manus for første gang og sommeren brukes til filminnspilling.

 

Tilslutt er alle scener igjen innspilt og redigeringen kan begynne, men denne gangen går ikke ting like smooth. Regissøren blir alvorlig syk og de må legge redigering litt på vent i perioder. I tillegg ønsker de å bruke en animasjon i denne filmen, men når de tror det finansielle er i orden for dette, kommer det kontrabeskjed og de må nå tenke i nye baner.

 

Høsten 2017 kommer det en tung beskjed. En av manusforfatterne har mistet livet. En av Gjøviks aller beste forfattere, med så mye kreativitet inne i seg til både dikt, sanger, romaner og eventyr er ikke lenger iblant oss. Begravelsen er vond å gå i, men den vakreste de har vært i. En begravelse i kjærlighetens tegn. Det blir viktigere enn noen gang at denne filmen skal komme ut. Mari Lange Nielsen skal ikke bli glemt.

 

2019 er igang. I februar legges det slagplaner for hvordan løse de siste hindringene. En siste runde skal starte for å få inn det siste som mangler på det økonomiske. Næringslivet i lokalmiljøet vil igjen få muligheten til å bidra, redigeringen som ble satt på pause er nå startet opp igjen. Og arbeidsdato for premiere er blitt satt. 2019 blir året. Året da man få se oppfølgeren av filmen fra 2011, der man får følge historien videre. Med naturskjønne bilder og steder man kan kjenne seg igjen i. Igjen blir det musikalfilm, med nye flotte sanger, komponert av Alexander Bryntesen og med nye sangtalenter og skuespillerprestasjoner. Vi gleder oss til å kunne vise frem den nye filmen og håper dere vil bli med på spleiselaget.

 

 

Mvh

Nissemor Hovdenisse

Kontaktinformasjon:


Mail: post@sielinja.no

Facebook:

Sielinja

Nissene på Hovdetoppen Hafu-klubben


© Copyright. All Rights Reserved.